Noen ganger føles det som jeg har levd to liv.
Men det er forbindelser, berøringspunkter mellom faser og epoker.
Kanskje var jeg ulykkelig og innsiktsfull før.
Kanskje er jeg lykkelig og fattig på innsikt nå.

Mest sannsynlig er jeg et sted i mellom.

“Jeg blir ofte spurt om jeg har hjemlengsel. Det greske ordet nostos skal visstnok bety „tilbakevending“, mens algos betyr „lidelse“. Italienerne kaller hjemlengsel nostalgia, og ordets opprinnelige mening betyr altsaa en uforloest lengsel etter aa vende tilbake. Paa norsk er vi mer presis aa kaller det en lengsel etter hjemmet, og vi mener som oftest det opprinnelige hjemmet, det stedet man vokste opp, men det kan jo ogsaa leses som en lengsel etter et hjem, et rotfeste, et sted hvor man foeler seg hjemme i verden. Spanjolene derimot kaller det anoranza, som kommer fra det katalanske ordet enyorar, som igjen har sine roetter i det latinske ordet ignorare, som lett gjenkjennes med et begrepsinnhold hvor man ikke er klar over, uvitende, uerfaren eller mangler eller savner. Og slik blir jeg altsaa klar over den etymologiske forbindelsen mellom hjemlengsel, nostalgi og ignoranse. Og dette kalde harde ordet, ignoranse, gir assosiasjoner igjen til avstand, for naar man bor langt hjemmefra, sin bakgrunn, saa mister man oversikt, man vet ikke lenger hva som skjer der lenger, man fjerner seg sakte men sikkert ut i periferien fra sitt eget land, sine omgivelser og sin egen opprinnelse og man fylles av en stille melankoli og et snev av likegyldighet.”

Advertisements